En av de ypperste amerikanske forfattere, Dr.Albert Shaw har i Review of Reviews, etter å ha lest manuskriptet til første del av denne boka, betegnet forfatteren som "det tyvende århundrets Robinson Crusoe" og derved berørte han ved en eiendommelighet ved dette arbeidet; på den ene side er det høyst tiltrekkende, og på den annen side inneholder en det en viss fare ved at den voldsomme serien av plagsomme og gripende opplevelser noen steder kan synes for kraftig fargelagt til å være virkelige, eller bare såvidt mulig selv for vår tid med vår tids mennesker.

Jeg har derfor ønsket å på forhånd forsikre leseren om at Dr. Ossendowski besitter en årelang og mangfoldig erfaring som vitenskapsmann og skribent, og at han ved lang øvelse har skjerpet oppfattelsesevnen sin, som gjør at skildringen hans er preget av nøyaktighet og pålitelighet.
Bare vår merkelige tidsalders usedvanlige begivenheter kunne ha kastet en så allsidig mann tilbake til huleboernes levevilkår og derved skjenket oss hans ganske uvanlige beretning om sine personlige opplevelser, om dype menneskelige mysterier og om de politiske og religiøse krefter som for tiden er aktuelle i hjertet av Asia.

Det har sin store interesse - ja det er nesten nødvendig å vite noe om denne mannens fortid, for å gi en rettferdig bedømmelse av denne enestående beretning, og av ham som har klart å gjennomgå de opplevelser han forteller oss.

I årene 1899-1900 studerte Dr. Ossendowski ved Sorbonne og gjorde samtidig praktiske forsøk i Trost og Boutys laboratorium, og under verdensutstillingen i Paris i 1900 hadde han en stilling som sakkyndig kemiker i den øverste ledelsen.

Det ville gjøre det lettere å fatte den åndsssmidighet og legemsstyrke som denne, man kunne nesten si anakronistiske, reisende var i besittelse av, når man får vite :

• at Dr. Ossendowski allerede forlengst var anerkjent som en av de ledende autoriteter på kull- årene og kullførende lag som finnes i landene ved Stillehavet fra Beringstredet til Korea;
• at han har nøye kjennskap til meget store deler av hele Sibirs gullvaskerier og kvartsgullgruver;
• at han under den russisk-japanske krig ledet den russiske hærs brenselsvesen under general Kuropatkin;
• at han fremdeles under verdenskrigen (1.ste) ble utsendt på en særlig undersøkelsesekspedisjon til Mongolia, hvor han ervervet seg sine første kunnskaper i landets språk;
• at han i en rekke år har vært rådgiver og medhjelper i industrielle saker hos Grev Witte, mens denne var medlem i statsråd;
• at han allerede tidlig hadde gjort fremragende arbeider i teknisk kjemi, som senere brakte ham et professorat i det samme ved den Polytekniske læreanstalt i Petrograd, hvor han også hadde en undervisningspost i industriell geografi;
• at hans kjennskap til bergverksdrift førte ham til stillingen som en av de ledende direktører for Russlands "Guld- og Platinagruveeieres Råd", som førte med seg
• at han ble redaktør av Bergverkstidskriftet "Gull og Platina";
• at han nyter alminnelig anseelse som fremragende journalist og skribent både på russisk og polsk, idet han har utgitt henimot et tyvetalls bind av forskjellig innhold foruten en mengde vitenskapelige monografier og arbeider av mere formell natur;
• at han ved 1. verdenskrigs utbrudd var teknisk konsulent for marineministeriet, og
• at han etter Bolsjevik-revolusjonen dukker opp som professor ved den polytekniske læreanstalt i Omsk, etter at Sibir var frigjort fra Bolsjevikenes herredømme, og
• at han derfra ble stilt til tjeneste for Koltsjaks regjering som medlem av finans og landbruks-ministeriet. Så brøt denne regjeringen sammen og det ble nødvendig for ham å ty til skogene ved Jenisei, og så fulgte det som kom til å skjenke oss denne enestående beretningen "Villdyr, Mennesker og Guder."

Det var natten mellom den 15. og 16. januar 1906 at doktoren og ingeniørene S. Nowskowski, W. Leposjinski, Maksimow Wlasenko og K. Dreyer samt sakfører A. Koslowski ble arrestert sammen med trettisyv andre. Skjønt de var advart og skjønt alt var ordnet for flukten hans, ville han helst dele skjebne med sine ulykkesfeller og la det komme for retten.

Han ble dømt til døden, men dommen ble, ved Grev Wittes innflytelse, forandret til to års fengsel. Fra han ble anholdt, satt han etterhvert fengslet i Charbin, Khabarovsk, Nikolajevsk og Vladivostok og tilsist i Peter Pauls festning i Petrograd. Av hensyn til at han hadde avsonet en del av straffen sin i Øst-Sibirs fengsler, fik han de to årenene nedsatt med omtrent fem måneder, slik at han ble løslatt fra festningen ved Neva den 27. september 1907.

Av hans tre mest betydningsfulle venner er Nowakowski nå (1923-24) i byen Posen, Leposjinski er død og K. Dreyer var under krigen (1.ste verdenskrig) direktør for Putiloffverkene i Petrograd.

Etter Koltsjaks styres sammenbrudd og Dr. Ossendowskis flukt fra Bolsjevikene tilbake til sivilisasjonen, har han stadig vedlikeholdt interessen for sin virksomhet, idet han har gjort tjeneste ved Washington-konferansen som rådgiver for den polske ambassade i Orientens anliggender, og omtrent umiddelbart deretter, i forbindelse med Genova-konferansen, har forfattet den kjente brosyren "L'Asie, L'Europe et les Sovjets" på fransk, som kom ut i Paris.

For tiden er han professor ved to institusjoner i Warszawa, nemlig den Polske Generalstabs Militære Høyskole og Handelsskolen, hvor han ved sin fruktbare og allsidige produksjon inntar en ledende stilling i polsk litteratur.

Min andel i dette arbeide har bestått i å få Dr. Ossendowski til å skrive beretningen sin ned på en tid da han var lite tilbøyelig til å utgi sitt arbeid på trykk, av personlige grunner, samt å hjelpe ham med å gjengi sine opplevelser på engelsk.